Veileder

Avviksoppgjøret går i hovedsak mellom kraftleverandør (DDQ) og tapsleverandør (BSL). Det er netteierne som er ansvarlig for måleverdiene i sitt nettområde. Det er derfor viktig at alle kraftleverandører og netteiere sjekker at underlaget for avviksoppgjøret ser riktig ut. Hvis en kraftleverandør finner feil i måleverdiene i avviksoppgjøret burde kraftleverandøren kontakte netteieren direkte for å rette opp i dette. Under Beregninger -> Avviksoppgjør I Aktørportalen vil man finne alle detaljene og endringene som er underlaget for avviksoppgjøret.

Når du klikker deg inn på avviksoppgjør vil du se et bilde som ligner på det som er over. Det første du må velge er hvilket avviksoppgjør du skal se detaljene for (Rute 1). Avviksoppgjørene er der sortert etter datoen de er kjørt. Datoer som står i kursiv viser avviksoppgjør som er trukket tilbake/kreditert (det er kun de første test-oppgjørene som vil stå i kursiv. Vi skal fjerne disse slik at kun reelle avviksoppgjør vil være synlige).

I rute 2 vil alle nettområdene hvor du som kraftleverandør har målepunkter det har skjedd en endring på stå oppført. For netteiere vil alle nettområdene du eier hvor det har vært endringer stå oppført. Nettområdene vil være sortert etter hvor stor endring det har vært i beløp totalt i det nettområdet for deg. Ved å trykke på et av disse nettområdene vil mer informasjon om dette nettområdet vises. For kraftleverandører skal summen av alle beløpene i rute 2 bli det samme som det beløpet som står på fakturaen. Det betyr at de grønne positive beløpene er penger kraftleverandøren skylder, mens de røde negative beløpene vil bli kreditert.

I rute 3 kan du se oversikten over endringene som har skjedd i dette nettområdet. Det vil være delt på endringer som har skjedd den siste måneden i den blå boksen, og endringer som har skjedd de siste 3 årene i den oransje boksen. Under vil du kunne se endringene delt inn i produksjon, intervallavregnet forbruk (ATAM) og profilavregnet forbruk (APAM). Ved å trykke på enten produksjon eller forbruk vil du kunne se alle målepunkter i denne kategorien i rute 4. Hvis du ikke trykker på noe vil du se alle målepunktene i nettområdet i rute 4. Netteiere vil her også kunne se en rad for utvekslingspunkter.

I rute 4 vil det være en oversikt over alle målepunktene. Der kan du søke på målepunktsID eller postnummer. Vi vil anbefale at du sorterer etter beløp, og går gjennom de målepunktene med størst endringer i beløp for å sjekke at de er riktige. For profilavregnede målepunkt er beløpet regnet ut med spotpris, mens for intervallavregnede målepunkt (både produksjon og forbruk) er beløpene regnet ut med regulerkraftpris. For et produksjonsmålepunkt vil endringene i kWh ha motsatt fortegn som prisendringen.

Ved å trykke på et av målepunktene i rute 4 vil man kunne få mer informasjon om endringene på akkurat dette målepunktet. Etter å ha trykket på et målepunkt vil det dukke opp en graf nederst på siden. Ved å trykke på kolonnene i denne grafen vil man kunne øke oppløsningen og se verdiene på dagsnivå. Ved å trykke en gang til vil man se verdiene på kvarterssnivå i tabellform.

Verdiene i kolonnen helt til venstre under «Verdi innen avviksoppgjørskjøringen» er de måleverdiene som var med i D+5 og som er sendt til eSett. Hvis målepunktet og gjeldene bruksdøgn har vært med i et avviksoppgjør tidligere vil dette være verdiene som var gjeldene ved forrige avviksoppgjør. I kolonnen «Totaldifferanse bruk» vil differansen av verdiene fra siste måleverdi rapportering (kolonnen til høyre) og verdiene fra D+5 eller sist avviksoppgjør ligge. Dette er verdiene som er med i avviksoppgjøret. Til høyre for denne vil du finne alle versjonene av måleverdiene som er rapportert til Elhub, sortert med sist mottatt først. Alle andre versjoner av måleverdier vi har mottatt vil stå til høyre for dette igjen, sortert fra sist til først registrert.

Under måleverdiene står det en rekke felter. Hvis det er endring i et av disse feltene vil det gjøre at målepunktet kommer med i avviksoppgjøret. Hvis et målepunkt har et nulloppgjør er det sannsynligvis tatt med på grunn av en endring i grunndataen. Alle endringer vil være markert i rødt. Det er fem felter under måleverdiene:

• Forbruks/produksjonstype: Her vil forbruks eller produksjonstypen på målepunktet stå. Hvis et målepunkt bytter fra f. eks. forbrukstype tap til forbrukstype forbruk vil målepunktet bli inkludert i avviksoppgjøret med et nulloppgjør.
• Avregningsmetode: Viser om målepunktet er profil, timesavregnet eller ikke avregnet. Endring i avregningsmetode tilbake i tid vil gjøre at målepunktet blir inkludert i avviksoppgjøret. Hvis et målepunkt har gått fra avregnet til ikke avregnet vil hele beløpet bli refundert, selv om måleverdiene er de samme
• Byttemetode: Dette feltet gjelder kun for profilavregnede målepunkt og viser om det er preliminært volum (FPPC), målt profilavregnet volum (FPC) eller temporært volum (TPC)
• Utelatt fra avregning: Hvis et målepunkt er blitt deaktivert tilbake i tid vil beløpet bli refundert. Måleverdiene vil da fortsatt være like
• GLN: Viser hvem som er kraftleverandør på målepunktet. Kraftleverandører vil kun se sitt eget GLN eller en tekst som sier «Annen krafleverandør» hvis målepunktet var eid av en annen kraftleverandør.

For tapsleverandører

Tapsleverandøren er motpart i alle endringene i måleverdier som blir sendt inn etter endelig avregning, D+5. Dette betyr at en endring i måleverdier som gjør at kraftleverandøren får kreditert penger, vil gjøre at tapsleverandøren blir fakturert det samme beløpet. For tapsleverandøren vil derfor beløpene i avviksoppgjøret bety det omvendte av det det vil for en kraftleverandør; en negativ verdi på et målepunkt betyr at tapsleverandøren blir fakturert, mens en positiv verdi betyr at tapsleverandøren blir kreditert.

Tapsleverandøren vil ha mulighet til å sortere på kraftleverandør i tillegg til målepunkt inne på et nettområde (I rute 4). Hvis en tapsleverandør også er pliktleverandør (Elhubrolle SLR) vil aktøren motta to fakturaer, en for rollen pliktleverandør og en for rollen tapsleverandør.

Tapsleverandørs faktura/kredittnota fra Elhub kan kontrolleres i Elhub aktørportal under «avviksoppgjør»:
Beløp på faktura/kreditnota er lik «Balanse (ATAM + APAM)» minus «Avviksoppgjør for egen regulert kraftleverandør BSL»*.

*«Avviksoppgjør for egen regulert kraftleverandør BSL» vises ved å sortere på «kraftleverandør» i stedet for «Målepunkt», og utgjør avvik på målepunkt uten kontrakt.

Avviksoppgjørdetaljer

Denne rapporten vil vise endringene i kWh og beløp summert opp per målepunkt per dag. Rapporten vil vise nesten det samme som avviksoppgjøret beskrevet over, med den store forskjellen at man kan laste ned rapporten som CSV fil (Ved å scrolle nederst i rapporten). I denne rapporten vil man ikke kunne se detaljene ned på timenivå. I toppen av rapporten er det en rekke valg for å definere hva som skal være med i rapporten.

Endelig Nettap

Når nettselskapet skal feilsøke i grunnlaget for avviksoppgjøret, kan en også bruke Beregninger -> Endelig nettap som hjelpemiddel. Hvis en ser dager i avviksoppgjøret med urimelig store avvik, så kan en via Endelig nettap for dette bruksdøgnet sjekke tapet fra D+5 kjøring mot tapet etter avviksoppgjøret. Det enkleste er da å velge tabellform. Har nettapet endret seg betydelig, kan en oppe til høyre sjekke det nye tapet mot f.eks. total innmating i balanseavregningen dette bruksdøgnet.

Denne sjekken vil kunne hjelpe til med å finne dager det det mest sannsynlig er en alvorlig feil i f.eks. innrapportert periodevolum for profilavregnede målepunkt. Merk at Endelig Nettap gir tall for enkeltbruksdøgn, og at det foreløpig ikke er noe «endelig nettap» på siden, kun informasjon om nettap fra det foreløpige avviksoppgjøret

Hvordan regne ut beløpet på fakturaen?

Under vil det stå beskrevet hvordan man kan finne beløpet på fakturaen ved å bruke siden Avviksoppgjør i Elhub aktørportal.

Elhub vil sende en faktura per rolle en aktør innehar. Dette betyr at hver kraftleverandør kun vil få en faktura. Denne fakturaen vil ha summert opp alle beløpene for alle nettområdene. For at en kraftleverandør skal finne beløpet på fakturaen må de derfor summere opp alle beløpene i rute 1. Hvis beløpet er positivt vil aktøren få en faktura, mens hvis beløpet er negativt vil de få en kreditnota.

En regulert kraftleverandør er både leveransepliktig kraftleverandør (SLR) og kraftleverandør for nettap (BSL) og vil dermed få to fakturaer, en for hver rolle. For å finne beløpet på den fakturaen som går til rollen SLR må man gå inn på hvert enkelt nettområdet og summere alle beløpene som står i rute 5 i figuren under. For å finne dette beløpet må man først sortere beløpene på kraftleverandør slik man kan se i rute 3 i figuren under.

BSL er som beskrevet tidligere motparten i alle oppgjørene som blir gjort. Endringer som blir gjort på målepunkt uten kraftleverandør blir også tatt med i avviksoppgjøret, men der vil BSL stå på begge sider av oppgjøret (de vil være både part og motpart). Disse endringene blir derfor ikke fakturert. For at BSL skal finne tallet på fakturaen må de ta tallet som står i rute 2, og trekke fra tallet som står i rute 4. Dette må gjøres per nettområdet, og summeres opp for alle nettområdene hvor man er BSL. Siden BSL er motpart i oppgjøret vil et positivt beløp bety at BSL vil få kreditert penger, mens et negativt beløp vil bety at de får fakturert penger.

OBS: Som BSL må man være veldig forsiktig med fortegnene. Under figuren kan man se 3 eksempler:

Eksempel 1:

Balanse (rute 2): 1000 kr

Beløp på BSL (rute 4): 400 kr

Totalt på BSL = 1000 kr – 400 kr = 600 kr (BSL vil bli kreditert 600 kr)

Eksempel 2:

Balanse (rute 2): -2000 kr

Beløp på BSL (rute 4): 600 kr

Totalt på BSL = -2000 kr – 600 kr = -2600 kr (BSL vil bli fakturert 2600 kr)

Eksempel 3:

Balanse (rute 2): 1500 kr

Beløp på BSL (rute 4): -300 kr

Totalt på BSL = 1500 kr – (-300) kr = 1800 kr (BSL vil bli kreditert 1800 kr)