I en fersk studie har Statnetts sommerstudenter brukt strømdata i Elhub til å analysere utviklingen i strømforbruk i husholdninger i Vinstra og Otta, som er to relativt like tettsteder som ligger på hver sin side av grensen mellom NO1 og NO3. Analysen viser at høyere priser i NO1 har medført at strømforbruket i husholdningene i Vinstra er betydelig redusert sammenlignet med i Otta. Reduksjonen i strømforbruk i Vinstra er ganske jevnt fordelt over timene innad i døgnet. Studentene peker på at krav om sletting av historiske data i Elhub begrenser mulighetene for å gjøre fullverdige analyser.
Statnetts årlige sommerprosjekt KUBE dreide seg i år om å demonstrere verdien av data i Elhub gjennom praktiske eksempler. Studentenes oppgave var å analysere data i Elhub for å se om de kunne identifisere sammenhenger som er viktige for forståelsen av kraftsystemet, samt å finne ut av hvorvidt det er mangler eller begrensinger i datasettet som vanskeliggjør gode analyser. Studentene valgte å sammenligne forbruksutviklingen i perioden august 2020 – desember 2022 i husholdninger i Vinstra og Otta, som er to tettsteder med relativt lik temperatur, demografi og bygningsmasse, på hver sin side av grensen mellom NO1 og NO3.
Kart over prissonene, med utsnitt over analyseområdet
Analysen fant at strømforbruket i Vinstra har blitt vesentlig redusert sammenlignet med strømforbruket i Otta etter at strømprisene begynte å stige i september 2021. Det var et tydelig skille i utviklingen mellom Otta og Vinstra fra oktober 2021, ca. en måned etter at prisene begynte å stige, noe som kan indikere at forbrukerne for alvor reagerte når de fikk strømregningen for september. Reduksjonen er opprettholdt også i siste del av perioden, der forskjellen i strømpris mellom NO1 og NO3 er betydelig redusert.
Historisk forbruk i Otta og Vinstra
Strømforbruket er redusert ganske jevnt over alle timene innad i døgnet. Det er tegn til en viss utflating av forbruket både i Vinstra og Otta, men det er store variasjoner innad i husholdningene. Studentene konkluderer med at utflatingstrenden ikke er innenfor statistiske feilmarginer.
Daglig last i ulike perioder Otta vs. Vinstra
KUBE-studentene brukte mye tid på å kvalitetssikre data og fant at de måtte ekskludere enkelte målepunkter fra analysen, da de mente at disse ikke var representative for normale husholdninger. Studentene peker videre på at det vanskelig å identifisere en normalsituasjon da man ikke har data lenger tilbake enn 3 år i tid og at de siste 3 årene har vært preget av en rekke ekstraordinære hendelser som pandemi og energikrise.
– Dataene i Elhub har stor samfunnsmessig verdi og bør ikke slettes allerede etter tre år, sier Sigbjørn Høgne, daglig leder i Elhub.
Våre sommerstudenter har gjort en imponerende jobb og har i løpet av kort tid identifisert sammenhenger som gir oss alle en bedre forståelse av hvordan forbrukerne reagerer på økende priser. Her er det behov for å gjøre flere analyser og gjennom det få økt forståelse for hvordan kraftsystemet utvikler seg og hvordan forbruket endrer seg. Når vi nå går inn i det grønne skiftet er det avgjørende at forbrukerne i mye større grad tilpasser sitt forbruk til flaskehalsene i kraftsystemet, og da må vi forstå hvordan ulike hendelser, tiltak og prissignaler påvirker ulike forbrukergrupper. I Norge er vi heldige og har detaljerte data om strømforbruk og strømproduksjon samlet i en nasjonal database. Det er imidlertid etter vår mening en uheldig begrensing at dataene i Elhub slettes allerede etter 3 år, fortsetter Høgne.
– Formålet med å etablere Elhub i sin tid var å effektivisere avregningen i det norske strømmarkedet, og en begrensning på lagring av data i 3 år ble da ansett som tilstrekkelig.
Elhub mener at man nå må spørre seg om Elhub bør få utvidet sitt formål til også å være en kilde til historiske strømdata for analyseformål. I mangel av et slikt mandat sletter Elhub i dag data som potensielt er av stor samfunnsmessig betydning. – En parallell kan trekkes til matrikkelloven, som har sikret samfunnet tilgang til viktige eiendomsopplysninger, ved at det blir ført et ensartet og pålitelig register (matrikkelen) over alle faste eiendommer i landet. En tilsvarende tydeliggjøring av Elhubs formål som en pålitelig og ensartet database for strømdata vil gi Elhub myndighet til å følge opp datakvalitet, lagre historikk og utvikle gode datadelingsløsninger, og vil etter Elhubs mening være et viktig bidrag til mer kunnskap om kraftsystemet som kan gi bedre grunnlag for alle beslutninger som må tas fremover, avslutter Høgne.
