Vi nærmer oss slutten på for den første gebyrperioden i Elhubs historie. Elhub finansieres gjennom en gebyrmodell som er fastsatt av NVE. Nettselskaper, kraftleverandører og tredjeparter betaler fastgebyr og et gebyr per målepunkt. Nå har Elhub utarbeidet forslag til gebyrmodell for neste periode og vi har tatt en prat med daglig leder i Elhub, Sigbjørn Høgne, og stilt noen spørsmål i forbindelse med dette.

I forslaget til ny gebyrmodell presenteres en prognose som sier at Elhub skal hente inn mer penger i kommende gebyrperiode enn i den første. Hvorfor er det slik?
- For å ha forutsigbarhet på gebyrnivåene styres Elhub etter samme prinsipp som nettselskaper. Dersom vi har høyere inntekter enn inntektsrammen tillater, skal merinntekten tilbakeføres i form av lavere priser i kommende år. Dersom det er mindreinntekt, hentes dette inn igjen i kommende periode. I 2019-2022 har Elhub hatt høyere kostnader enn det som var forventet ved inngangen til forrige gebyrperiode. Dette har gjort at vi har bygget opp en mindreinntekt på 260 MNOK som vi nå foreslår å hente inn fordelt over 6 år, altså på de to neste gebyrperiodene. Driftskostnaden kommer til å gå noe ned fra dagens nivå i 2024 og 2025, men ligger likevel på et høyere nivå enn hva man så for seg i 2018. Avskrivningene stiger som følge av investeringer som gjøres i løsningen. Her utgjør regulatoriske krav som overgang til 15 minutters avregning en betydelig del. Det er nok også slik at fokuset på sikkerhet og oppfattelsen av trusselbildet i 2022 kontra i 2018 gjør at man nå er nødt til å bruke mer ressurser på dette området. Dessverre er det ingen tegn til at denne situasjonen vil endre seg på sikt. Dette påvirker vårt behov for kompetanse, måten vi utformer tjenester på og hvilke løsninger vi velger.
Hva betyr dette for meg som strømkunde?
- Aktørene gjenspeiler kostnadene for Elhub i sine tariffer og priser ut mot markedet. Gitt de forutsetningene vi har tatt i prognosen vil dette innebærer en økning i gjennomsnittskostnaden på 36 kroner per måler i året.
Hva gjør Elhub for å få ned driftskostnadene på sikt?
- Generelt fører prisøkning og inflasjon til at det er utfordrende å få ned driftskostnadene på Elhub totalt sett. I tillegg har vi en kompleks løsning som er omfattende og kostnadskrevende å endre og vedlikeholde. Det så vi spesielt med tanke på omlegging fra 60 til 15 minutters oppløsning. Denne endringen ble omfattende og kostbar blant annet som følge av måten Elhub er skrudd sammen på. Vi jobber målrettet for å ta ned kostnader knyttet til teknisk drift av løsningen og med endringer på arkitekturen som skal effektivisere nyutvikling. Dette er en del av vår moderniseringsplan der første steg er å løfte løsningen til sky slik at vi frigjør oss fra fysisk infrastruktur og kan begynne å ta i bruk fleksibilitet i sky. Vi er også kommet langt på å bygge opp egen kompetanse slik at vi blir mindre avhengig av konsulenter, leverandører. Vi ser også etter muligheter for å erstatte lisensiert programvare med “open source”-alternativer der det er mulig.
Elhubs plan er å modernisere eksisterende løsning del for del. Hadde det ikke vært bedre å bygge en «ny Elhub»?
- Vår løsning er ikke perfekt, men den virker! Hver dag produserer den tjenester i henhold til den oppgaven vi er satt til å utføre. Vår kundeundersøkelse viser dessuten at kundene våre er godt fornøyd med den jobben vi gjør. Selv om det finnes forbedringspunkter, ser vi at eksisterende løsning har stor verdi og kostnaden og omfanget av å begynne på en ny er omfattende. Vår plan er inkrementell utvikling og forbedring av eksisterende løsning og vi har i langtidsprognose lagt inn ca. 30 MNOK per år i investeringer på forbedring og modernisering av teknisk plattform. Første steg på veien her er å ha tilgang på skikkelig kompetanse. Det er vi virkelig godt i gang med i Elhub nå!
I forslag til ny gebyrmodell ligger det en del endringer, blant annet vil det bli kostbart å ha manuelle målepunkt som ikke er AMS-måler. Hvorfor har Elhub foreslått dette?
- Vi skal forsøke å reflektere våre faktiske kostnader i gebyrmodellen. Nå har vi hatt Elhub i drift i over 3 år og da har vi opparbeidet oss erfaring vi ikke hadde ved inngangen til forrige gebyrperiode. Blant annet ser vi at det å håndtere såkalte profilavregnede målepunkt innebærer en ekstra kostnad for oss. Ved overgangen til 15 minutters oppløsning ser vi også at en betydelig andel av investeringene våre er knyttet opp til systemendringer som må ta høyde for nettopp disse målepunktene. Dette mener vi det er fornuftig å gjenspeile i gebyrmodellen. Vi har også lagt inn et fastgebyr per nettavregningsområde, dette også fordi det bidrar til at gebyrmodellen reflekterer våre kostnader over tid.
Hvordan har tilbakemeldingene vært til nå på forslaget?
- Vi hadde en god diskusjon med Bransjerådet om forslaget i midten av juni. Her kom det mange gode og konstruktive tilbakemeldinger. Blant annet ble det diskutert hvordan Elhub skal ta betalt fra markedet på eventuelle tilleggstjenester. Her ser vi det er et potensial som ikke tas ut i særlig grad i dag og spørsmålet blir hvordan Elhub skal ta tak i dette fremover. For øvrig ser vi fram mot formelle innspill i høringsprosessen.
Hva skjer videre nå?
- Etter planen skal RME vedta den nye gebyrmodellen i oktober 2022. Perioden vil dekke 2023 til og med 2025. RME vil vedta dette basert på forslaget fra Elhub og de høringsinnspillene aktørene kommer med. Derfor er det nå viktig at aktørene bruker anledningen til å komme med sine synspunkter til Elhub innen fristen som er satt til 25.08.2022. Innspill sendes til post@elhub.no. Vi er sikker på at våre partnere i markedet vil komme med mange gode innspill, avslutter Sigbjørn.