Elhubs funksjon

RME har foreslått en endring i forskriften som pålegger nettselskapet å registrere riktig installert effekt. For plusskunder (målepunkter av type kombinert) skal den maksimale installert effekt sluttbruker har tilgjengelig registreres på målepunktet.

Fellesmåling er fremdeles tillatt iht. forskriften, f.eks. næringsområder. Noen selskaper har i sin omsetningskonsesjon krav om å oppfylle forskrift 301 (rapportering og avregning), som i praksis pålegger selskapet å tilby leverandørbytte og rapportere måleverdier iht. VEE standard.

Nettselskapet for et sub-nettområde, dokumenterer konsesjonen og Elhub oppretter et sub-nettområde under en fellesmåler, inkludert nødvendige strukturdata. Etter opprettelse kan nettselskapet for sub-nettområdet knytte målepunkter til nettområdet via normale prosesser. Alle målepunktene må være timeavregnet.

Nettområdet vil ha alle egenskapene og beregningene kjører som i normale nettavregningsområder, med unntak av at Elhub ikke sender grunnlaget videre til NBS.

Det innebærer at rapportering av forbruk og resultat av beregninger til kraftleverandør og nettselskap vil gjøres på samme måte som i normale nettavregningsområder, og normale markedsprosesser kan kjøres på fellesmåler og undermålere uavhengig av hverandre. Produksjon og elsertifikatpliktig forbruk vil rapporteres til NECS fra Elhub.

• Nettområdet som avregnes hos NBS kjenner da kun til tilknytningspunktet som et normalt forbruksmålepunkt.
• Subnetteierne har tilgang til Elhub og avregner nettet selv, grunnlaget sendes ikke til NBS fra Elhub

Hvis det skal gjøres flere oppdateringer av grunndata på et målepunkt kan det være nødvendig for markedsaktør å sende separate meldinger til Elhub kort tid etter hverandre. Elhub vil prosessere meldinger for grunndataoppdateringer på et og samme målepunktet i den rekkefølgen de blir mottatt i EMIF. Markedsaktør må sørge for at Elhub mottar meldingene i en logisk rekkefølge og det må videre tas høyde for situasjoner hvor en eller flere av meldingen blir avvist ved prosessering.

Nettselskapet må sørge for at nettselskapets «interne kraftleverandør» registrerer denne med aktørtype Regulert kraftleverandør i Edielportalen: Den regulerte kraftleverandøren må ha en annen GLN enn nettselskapets nettvirksomhet men samme organisasjonsnummer. Den regulerte kraftleverandøren kan ivareta rollene som leveransepliktig kraftleverandør og kraftleverandør for nettap i nettselskapets nettavregningsområder. Se mer om Regulert kraftleverandør i rollebeskrivelser.

Se BRS Markedsprosesser avsnitt 3.3 Retningslinjer for sluttbrukeradresse i Elhub samt Posten sine retningslinjer på https://www.posten.no/sende/klargjoring/adressering

Postadresse skal alltid være oppgitt for en sluttbruker. Denne brukes til kommunikasjon og fakturering hvis ikke annet er oppgitt. Hvis sluttbruker har en annen fakturaadresse kan denne oppgis i tillegg til postadressen. Fakturaadresse skal også brukes for å oppgi adresse for sluttfaktura ifm. utflytting.

Vi har publisert et notat om konsesjonskraft, erstatningskraft, frikraft og Fastleveransekontrakter angående dette .

Hvert målepunkt kan kun ha én kraftleverandør (Balance Supplier) til enhver tid i Elhub. Dette gjelder også for målepunkter der hvor f.eks. deler av volumet dekkes av frikraft eller erstatningskraft.
Elhub er også avhengig av at hele det fysiske forbruket i punktet blir rapportert til oss, siden vi skal beregne tap i nettet og balanseunderlag til NBS.
Kraftleverandøren (Balance Supplier) i punktet vil tilskrives hele volumet.

Oppgjør for frikraft-andelen skal håndteres bilateralt utenfor Elhub. Hvis ikke det er mulig så kan totalforbruket splittes i flere målepunkt, med tilhørende kontrakter.

GSRN ble tidligere kalt EAN (European Article Number) og er Global Services Relation Number (18-siffer), og brukes for å identifisere målepunkter. GLN er Global Location Number og brukes som identifikator for markedsaktører.

Balanseansvarlige får ikke tilgang til portalen, de får tilsendt det de har behov for i en BRS-melding.

I dette tilfellet har Elhub brukt PPC-verdier til å estimere det siste periodevolumet fordi netteier ikke har sendt inn periodevolum i tide. Dersom netteier ikke hadde sendt inn periodevolumet som ønskes trukket tilbake hadde Elhub laget et estimat basert på PPC også for denne perioden. Dette betyr at dersom netteier ønsker å trekke tilbake nest siste avlesning der det ligger et senere estimat fra Elhub så må netteier trekke tilbake de to siste periodevolumene og sende inn volum med samme periode med volum lik PPC for perioden. Man kan velge om man ønsker å beholde splitten mellom nest siste og siste periodevolum eller om man ønsker å summere disse sammen (dersom det er hendelse også her må man beholde splitten).

Dette bryter med prinsippet om at Elhub skal lage estimatene basert på PPC, men vi har i dette tilfellet allerede laget PPC estimater, og siden dette er en feilsituasjon så må det korrigeres av nettselskapet selv.
Merk at en i dette tilfellet må merke avlesningen en selv estimerer som en omforent stipulering, selv om den baseres på PPC. Merk også at siden dette er en feilsituasjon, så kan dette “implementeres” som en manuell prosess og en manuell beregning hos nettselskapet. Det trenger ikke være automatisert støtte for dette i KIS/MVDB systemet.

Se Elhub Beregningsfunksjoner avsnitt 3.3 Tidsserier som beregnes, eller Elhubs rollekoder og forkortelser.

Her har man to alternativer:

1. Man trekker tilbake alle tre volumene. For perioden opp til og med Elhubs estimat summerer man PPCer. For perioden etter estimatet (der det ligger en hendelse) sender man inn et volum likt differansen mellom stand man får fra summen av PPCer og reell stand.
2. Man trekker tilbake alle tre volumene. Man foretar en omforent stipulering der man splitter volumet man regner ut fra perioden før periodevolumet man trakk tilbake og den siste målerstanden. Man kan ta utgangspunkt i PPCene for å foreta splittingen.

Man har også et tredje scenario der netteier sendte inn et periodevolum som krysset hendelsen og Elhub splittet dette periodevolumet i 2. Dermed ligger det estimat både før og etter hendelsen. Netteier finner ut at periodevolumet Elhub splittet var feil og ønsker å trekke dette tilbake. Dersom man antar det ikke finnes senere volum kan netteier trekke tilbake begge volumene og erstatte volumet før hendelsen med summen av PPCer. Volumet etter hendelsen trenger man ikke erstatte.

Merk at en i dette tilfellet må merke avlesningen en selv estimerer som en omforent stipulering, selv om den baseres på PPC. Merk også at siden dette er en feilsituasjon, så kan dette “implementeres” som en manuell prosess og en manuell beregning hos nettselskapet. Det trenger ikke være automatisert støtte for dette i KIS/MVDB systemet.

Elhub legger ikke begrensinger, men Elhub forventer å ha et periodevolum på en hendelse innen en viss tid etter hendelsen og estimerer et volum om netteier ikke har sendt inn dette. Dersom netteier ønsker å trekke tilbake volumet Elhub har brukt for sine estimat, må netteier selv stå for estimering og da bruke PPC på samme måte som Elhub, eller en omforent stipulering.

Merk at en i dette tilfellet må merke avlesningen en selv estimerer som en omforent stipulering, selv om den baseres på PPC. Merk også at siden dette er en feilsituasjon, så kan dette “implementeres” som en manuell prosess og en manuell beregning hos nettselskapet. Det trenger ikke være automatisert støtte for dette i KIS/MVDB systemet.

I utgangspunktet bør sluttbruker selv kunne opplyse kraftleverandør om vedkommende er registrert på målepunktet fra før. Men hvis sluttbruker er i tvil, for eksempel fordi det kanskje er en annen i husstanden som er registrert på målepunktet, kan BRS-NO-611 brukes ved å søke på målepunkt med kombinasjonene postnummer, gatenavn, husnummer og sluttbruker-ID. Hvis kraftleverandøren kun har målepunkt ID tilgjengelig så kan dette først brukes for å finne riktig målepunktadresse.

BRS-NO-611 Verifiser grunndata i målepunkt er mer fokusert mot verifisering og sjekk av eventuelle hindringer når det kommer til å starte en prosess, enn å søke frem sluttbruker. Kraftleverandør vil for eksempel få informasjon om avregningsform i målepunktet slik at tidsfrister kan overholdes, og hvor vidt det eksisterer en tilstrekkelig ny måleravlesning for profilavregnet målepunkt. BRS-NO-611 skiller seg i så vel hvilken informasjon som kan sendes inn ved en verifisering, som hvilken informasjon kraftleverandør får sendt tilbake i sammenligning med NUBIX. BRS-NO-611 vil være tilgjengelig både over EMIF og i Elhub Aktørportal.

I BRS-NO-611 kan man bruke følgende kombinasjoner i søket:

1. Målepunkt-ID
2. Postnummer og målernummer
3. Postnummer, gatenavn, husnummer og sluttbruker-ID

I kombinasjon nummer 3 er husnummer påkrevd. Dersom et målepunkt ikke har husnummer på sin anleggsadresse, må søkekombinasjon 1 eller 2 benyttes.

Som nåværende kraftleverandør i et målepunkt vil du få tilgang til målepunktinformasjon og måleverdier for hele perioden som sluttbrukeren har vært ansvarlig for forbruket i målepunktet. Dette gjelder selv om du ikke har vært kraftleverandør i hele perioden. Du vil derimot ikke kunne se hvilke kraftleverandører som hadde kontrakten med sluttbrukeren før deg.
Hvis målepunktet har vært uten sluttbruker i en periode før innflytting av nåværende sluttbruker, så vil du få tilgang til målepunktinformasjon i denne perioden også.

Elhub tillater ikke at det registreres en oppstart tilbake i tid forbi oppstart av en annen kraftkontrakt. Dette innebærer at opphør av kraftleveranse som automatisk resulterer i en oppstart av leveringspliktig kraftleverandør vil blokkere for en innflyttingsprosess med dato lenger tilbake i tid. For å få dette korrekt må ny og gammel sluttbruker bli enige om hva som er korrekt og eventuelt få tidligere kraftleverandør til å reversere sin opphørsprosess. Hvis dette kan være vanskelig å koordinere vil det være mulig å flytte inn ny sluttbruker dagen etter oppstart for leveringspliktig kraftleverandør.

Da må sending av melding om leverandørbytte holdes tilbake slik at kunden kan angre på bestilling etter gjeldende frister og kraftleverandøren kan kansellere leverandørbyttet. Det som står i siste versjon av BRS Markedsprosesser beskriver dette godt; “Eventuell angrefrist skal tas høyde for slik at fristen senest sammenfaller med siste frist for kansellering”.

Hvis en innflytting gjennom BRS-NO-103 Oppstart kraftleveranse – innflytting tilbake i tid, har skjedd mer enn 30 virkedager tilbake i tid vil leveringspliktig kraftleverandør motta leveransen fra innflyttingsdato og initierende kraftleverandør vil bli informert om dette gjennom en avvisningsmelding. Akkurat den avvisningsmeldingen må tolkes dithen at sluttbruker har blitt flyttet inn i målepunktet og kraftleverandøren i tillegg skal gjøre et normalt leverandørskifte (BRS-NO-101 Oppstart kraftleveranse – leverandørskifte).

Hvis kraftleverandøren har gjort en feil og f.eks. flyttet inn sluttbruker på feil målepunkt så er det den samme kraftleverandøren, ikke leveringspliktig kraftleverandør, som må reversere innflyttingen. Dvs. feilen skal rettes opp av den markedsaktøren som introduserte det. Dermed må leveringspliktig kraftleverandør bli informert om en slik reversering kun hvis innflytting la sluttbruker på leveringsplikt, dvs. hvis innflytting var mer enn 30 virkedager tilbake i tid. Dette gjøres gjennom ved en “2-Oppstart kraftleveranse (Reversering)”.

Du må sørge for at din bedrift blir registrert som et norskregistrert utenlandsk foretak (NUF) i Enhetsregisteret. Selv utenlandske foretak som ikke driver med næringsvirksomhet i Norge, har registreringsrett i Enhetsregisteret.